Et forskingsprosjekt har funnet en måte å ta i bruk fiberen i kornavrens. Nå skal restråstoffet bli dyrefôr i stedet for at Fiskå Mølle Trøndelag må betale for å bli kvitt det.
Fiskå Mølle Trøndelag tar hvert år inn omtrent 25 000 tonn korn. Dette renses før det blant annet benyttes til å lage kraftfôr. Av kornet blir 1-2 prosent til kornavrens – et restråstoff som fram til nå har blitt kastet eller benyttet som grovfôr med lav markedsverdi.
– Kornavrens har lavere næringsverdi enn korn, men inneholder en vesentlig andel fiber som vi ønsker å benytte, forteller driftssjef i Fiskå Mølle Veronica Speilberg.
Nå har et forskningsprosjekt ledet av Fiskå Mølle funnet ut at kornavrens er en god fiberkilde som kan brukes i dyrefôr.
Bærekraft, selvforsyning og verdiskaping
Speilberg beskriver det hele som en suksesshistorie.
– Ved å benytte kornavrenset som fiberkilde i dyrefôr vil vi kunne erstatte importert fiber og øke norskandelen i kraftfôret, som i dag utgjør omtrent 55 prosent. Dette er gode nyheter da importert fiber blant annet kommer fra sukkerproduksjon og palmeoljeproduksjon. Med andre ord vil dette føre til økt bærekraft, selvforsyning og verdiskaping i fôrproduksjonen, sier Speilberg.
Hun påpeker at kornproduksjon er en viktig del av norsk landbruk og matproduksjon, spesielt med hensyn til vår evne til selvforsyning.
– Det produseres i gjennomsnitt 1,3 millioner tonn korn årlig i Norge, hvorav et sted mellom 70 og 100 prosent brukes i fôrproduksjon.
Kan erstatte dagens kilde
Foredlingen av kornavrenset er utviklet og testet i samarbeid med Fôrforedling AS og forskningsinstituttet RISE PFI i innovasjonsprosjektet KornVerdi, som er støttet av Regionalt Forskningsfond Trøndelag (RFF).
Prosjektet viser at restråstoffet fra kornproduksjon kan tas i bruk som råvare i kraftfôrproduksjonen.
– Vi har gjennom analyser bekreftet at kornavrenset er fiberrikt nok til å erstatte dagens kilde, og at innholdet ikke varierer for mye igjennom en innhøstingssesong, forteller seniorforsker ved RISE PFI Marianne Øksnes Dalheim.
Prosjektet har også sett på hvordan de kan bruke kornavrens i fôr til ulike dyrearter på en måte som oppfyller dyrenes krav til ernæring.
– Drøvtyggerne er de med størst fiberbehov. Kornavrenset kan tilfredsstille dette behovet og har dessuten et godt næringsinnhold. Resultatene viser at det kan gå inn i enkelte blandinger med ti til tjue prosent, forteller Speilberg.
Omdannes til pellets
Ettersom kornet kommer inn med ujevne mellomrom har det også vært viktig å finne en måte å gjøre kornavrenset lagringsstabilt og egnet for transport. Forskningsprosjektet har derfor utviklet en måte å omdanne kornavrenset til pellets.
– Dette er også nødvendig for at det skal bli håndterlig som råvare i vår produksjon, forklarer Speilberg.
Kornavrens inneholder for øvrig også andre såkalte høyverdikomponenter, som for eksempel ß-glukaner. Dette gjør det i tillegg interessant til humant konsum i fremtiden.