Vil ha slutt på foreldrekjøring til fritidsaktiviteter

Nesten alle bærumsbarn som skal på trening etter skolen, blir kjørt av foreldrene. Nå skal kommunen forske seg frem til effektive tiltak som kan gi kjørestopp.

Hvis det er slik at transport(u)vaner oppstår i ung alder, har dagens foresatte virkelig en jobb å gjøre. I Bærum blir ni av ti barn som skal på fritidsaktiviteter etter skoletid, kjørt av foreldrene.
For å komme foreldrekjøringen til livs, gir Bærum kommune seg nå i kast med forskningsprosjektet «Kjørestopp».
- Vi skal se på årsakene til følgereiser; reiser der noen skal følges til en eller annen aktivitet. Bilbruken på slike reiser har økt med 85 prosent siden 1980-tallet, noe som naturligvis har konsekvenser for både folkehelse, trafikksikkerhet, klima og miljø. Det er stort behov for tiltak som gjør det lettere å reise til og fra fritidsaktiviteter uten bil, sier Dag Stien, konstituert leder for Natur og idrett i kommunen.
Forskningsleder Susanne Nordbakke ved Transportøkonomisk institutt holder i rattet i forskningsprosjektet. Hun forteller at forskerne vil konsentrere seg om reiser til og fra organiserte idrettsaktiviteter for barn mellom seks og tretten.
- Der vet vi at flere barn skal til samme sted samtidig. Målet er å utvikle tiltak og verktøy som gjør at flere velger kollektivtransport, gange, sykkel eller i alle fall samkjøring med flere barn i én bil, sier hun.

For lite fokus på fritidskjøring
Myndighetene har brukt både pisk og gulrot for at vi ikke skal kjøre bil til jobben. Fritidskjøring har ikke fått like stor oppmerksomhet, og har altså økt kraftig de siste tretti årene. En årsak kan være at barn i større grad er med på organiserte fritidsaktiviteter – og at de nesten alltid blir kjørt av sine egne foreldre.
Kommunale tiltak for å redusere foreldrekjøring har ifølge Nordbakke gjerne hatt to felles svakheter:
- Ofte er velmente tiltak lansert uten at det er undersøkt på forhånd hva foreldrene selv mener må være på plass for at de skal la bilen stå. Dessuten har evalueringene gjerne vært av typen «det virker som om folk er fornøyde», uten at faktiske atferdsendringer er registrert med før- og etterundersøkelser.
Disse fellene har ikke bæringene tenkt å gå i.

Bred involvering
- Vi skal kartlegge grundig hvorfor folk kjører ungene til trening og hva det er som hindrer dem i å velge andre former for transport. Så skal vi sette i verk konkrete tiltak, og når disse har pågått en stund, skal vi undersøke om de har ført til mindre foreldrekjøring, sier Nordbakke.
Forskerne skal både intervjue foreldre, barn, trenere og idrettsledere og gjennomføre en større spørreundersøkelse. De vil også holde flere arbeidsseminarer med idrettsorganisasjoner, foresatte, frivillige organisasjoner, Redd Barna, Veidirektoratet, transportaktører, teknologiprodusenter, kommune og fylkeskommune.
- Ved å involvere hele miljøet på denne måten, tror vi det blir lettere å finne treffsikre tiltak, sier forskningslederen.

- Hvilke tiltak kan være aktuelle?
- Nå er det jo akkurat det vi skal finne ut, men man kan jo tenke seg informasjonstiltak, tilrettelegging for sykling og samkjøring og digitale verktøy for organisering av transport til og fra fritidsaktiviteter. Det som åpenbart er veldig viktig, er at foreldrene opplever alternativene til bilkjøring som trygge. Ellers er det et helt sentralt mål at tiltakene skal kunne brukes av alle, uavhengig av familieøkonomi.
Nordbakke forteller at det skal utvikles og testes en enkel mobilapplikasjon som kan gjøre samspillet mellom foreldre og idrettslag enklere. Via denne kan far for eksempel sende melding om at Jenny sykler i dag, og så kan treneren enkelt bekrefte at jo da, Jenny har kommet trygt frem og er mer enn klar for å kline ballen i krysset.
Selskapet SPOND er med som utviklingspartner i prosjektet. De står bak et digitalt verktøy for organisering av idrettslag som allerede har over 500 000 brukere. Videreutvikling av dette verktøyet er en av mulighetene som skal undersøkes.
- Vi har også som mål å utvikle et digitalt planleggingsverktøy for kommunene, en veileder som viser hvordan man kan involvere og organisere foreldre, transporttilbydere, teknologiprodusenter og tilbydere av fritidsaktiviteter. Dette er ment som en hjelp til kommuner som vil redusere foreldrekjøring, og vi håper å få spredt den både til norske kommuner og utenlands, sier Nordbakke.

Skolehenting og hjemkjøring?
Helt ukjent med hvilke tiltak som kan virke, er kommunen ikke. I samarbeid med kollektivselskapet Ruter og Stabæk Fotball testes det ut en ordning der de yngste barna hentes med buss på skolen til aktiviteter som pågår etter skoletid, mens foreldrene fremdeles er på jobb. Etterpå busses barna helt hjem.
- Målet med denne samkjøringen i minibuss er å bidra til en enklere hverdag og færre biler på veiene. Når foreldrene slipper å hente, legger ordningen også til rette for at flere barn kan være aktive på fritiden. Ordningen testes ut i to andre kommuner også, og det er en målsetting at den skal bli et permanent transporttilbud, sier Liv Eva Wiedswang, spesialrådgiver i Bærum kommune.
Wiedswang forteller at kommunen også gjennomført en sykkelkampanje i fjor, der målet var å få ungdom til å sykle til trening.
- Alle idrettslag i Bærum ble invitert med, og mange viste interesse, men det var ikke så mange som deltok i hele kampanjeperioden. Det tror vi skyldes blant annet at vi ikke kunne kommunisere med målgruppen på sosiale medier og fordi det var tungvint å registrere aktiviteten, sier Wiedswang.

Kan kollektivtilbudet endres?
Nordbakke fra TØI forteller at forskerne også vil undersøke om det er mulig å gjøre justeringer i kollektivtilbudet, slik at det blir lettere å velge buss eller bane til trening.
- Kollektivtilbudet i Bærum er i stor grad utformet med tanke på arbeidsreiser til og fra Oslo. Kanskje er det behov for å endre noen av rutene deler av døgnet, slik at de blir bedre tilpasset behovet for reiser innenfor kommunen på ettermiddags- og kveldstid, spør Nordbakke.